Uromanen NAZI JIHAD ble produsert som en lydbok til kunstmønstringen basert på filming av en kontinuerlig romanopplesning av forfatteren Cornelius von Jackhelln på Akershus festning ved Munchs tårn 3. juli kl. 12-24.00.

​

Nazi jihad er et dokument over hvordan en norsk forfatter prøvde å skrive en fiksjon om radikalisering i et sosialt demokrati mellom 2008 og 2010.  Boken er en fortelling om to ungdommer som radikaliseres inn i ekstreme miljøer, skrevet av Cornelius Jakhelln. «Uromanen» har et klart preg av fabel og satire.

 

Hovedpersonen i Nazi jihad er Erik Daland, som trass i sine gode evner sliter med å passe inn på gymnaset i Kraftstadt. I Kraftreich dyrker man vannkraft, og går i ring rundt fontenen på ukens første dag: folkedag. Man synger kraftsanger: Kraft til alle! Sammen i kraften! Alle skal opp! Det kraftiske samfunnet passer på at ingen faller utenfor.

 

Erik er en outsider som interesserer seg for skytespill, mørk musikk og ekstrem ideologi. Han får bråk med gjenglederen Zahid, noe som ender med et sykehusopphold. Etter overtalelser fra historielæreren Meyer går Erik med på å møte Zahid i Forsoningsrådet. Det uhørte skjer; de to guttene møtes igjen, og utvikler en forståelse. De er begge fiendtlige til det materialistiske, autoritære samfunnet som omgir dem, og drømmer om slutten på imperiet til Weltmacht. De dyrker frihetskjempere og revolusjonære.

 

Nazi jihad har en tilblivelseshistorie som i beste fall kan beskrives som kronglete. Etter en skolemassakre i Jokela i Finland i 2007, hvor Cornelius Jakhellns alter ego Sturmgeist ble brukt av gjerningsmannen i sosiale medier, ønsket forfatteren å svare på volden med fiksjon: En ungdomsroman om radikalisering var svaret.

 

I den opprinnelige katalogteksten fra 2009 stod det: «Nazi Jihad er Cornelius Jakhellns syvende bok og første ungdomsroman.» Slik ble det ikke. Prosessen med manuset skulle vise seg å bli vrien. Jakhelln har siden utgitt enda syv bøker, mens Nazi jihad har vandret fra leser til leser, fra redaksjon til redaksjon. En overtroisk sjel kunne finne på å tro at det hviler en forbannelse over manuset: Det har aldri funnet en utgiver eller en utgivelse, til tross for god vilje og gode ord. Ungdomsromanen er blitt, eller har hele tiden vært en «uroman», et manus som ikke faller til ro, et roman-utyske, en ungdomsroman, ja, et litterært spøkelse! Kanskje var det de to ordene i tittelen som ble for skumle?

 

Manuset som Jakhelln vil lese opp fra, ble utstilt på GewaltKunstWerk i Kristiansand Kunsthall i desember 2012, som en del av Sturmgeists installasjon.

 

I Nazi jihad er det nettopp Sturmgeist som er fortellerstemmen. I november 2007 var det i noen dager tvil om den finske gjerningsmannen hadde oppkalt seg etter offiseren Rudolph Ulbricht von Sturmgeist i videospillet Medal of Honor: Frontline , eller etter Jakhellns ekstremmetallprosjekt.

 

Når forfatteren nå velger å lese opp manuset i sin helhet på Akershus Festning, er det en handling som foregår på flere nivåer.

 

Vidkun Quisling ble skutt på festningen i oktober 1945, etter å ha innsatt seg selv som norsk ministerpresident under tysk okkupasjon. I Nazi jihad er Quislings usammenhengende skrifter om universismen en inspirasjon for Erik, som vil være mest mulig antikraft, mest mulig revolusjonær.

 

Omgivelsen for opplesningen minner om kampen for det frie Norge, en kamp som på ingen måte er over - i dag fortsetter den med andre midler. Presset på de som bruker ytringsfriheten blir stadig større. Det virker allment akseptert at visse tegnere må leve på hemmelig adresse. Samtidig vokser aggresjonen i sosiale medier, og man utviser toleranse for ytringer som ville blitt ansett som diskriminerende for bare få år siden.

 

Etter terrorangrepene de siste årene, kan man spørre seg om ikke de europeiske samfunnene er i ferd med å la terroristene få det som de vil? Frykten brer seg i befolkningen, det blir mer overvåkning og sikkerhetsregimene styrkes. Mediene spekulerer i terror og driver opp fryktnivået. Samtidig føler vanlige troende seg mer utsatt og utstøtt enn de gjorde før.

​

​