Ok. Da oppretter vi et KONSERTHUS på det mest sentrale geografiske punktet i Norges offentlighet: Universitetsplassen midt på Karl Johan, hvor jusstudentene vandrer rundt som Sokrates på sin Agora og filosoferer over hva som er lov og hva som ikke er lov. På taket henger vi et skilt hvor det står ”Gud er ikke død selv om ingen går i kirken lenger!”. Dette slagordet er riktignok ikke helt perfekt siden Gud jo faktisk er død. Poenget er at hvis Gud ikke hadde vært død, så ville han ikke vært død selv om ingen går i kirken lenger. Nå er det sikkert også noen kunstbyråkrater som vil innskyte at hvis formuleringen ”ingen går i kirken lenger” skal være en omskriving av ”ingen går på samtidsmusikkonsert lenger”, så er det heller ikke helt sant. Folk strømmer tvert i mot til. Publikumsrekord på alle festivalene! Masse likes på sosiale medier! Det er i hvert fall det jeg har hørt. Men det er kanskje litt fordi det stort sett programmeres halvpopulær popmusikk. Poenget er at den samtidsmusikalske offentligheten, forstått som en felles diskurs, er død, men gjenoppstår altså nå i form av vårt KONSERTHUS.

Vårt museum er som en kirke: du må først ha vært synder for å bli helgen. Bare de som mest radikalt har brutt Loven kan innlemmes i arkivet. Her vil to stjernepianister systematisk spille seg gjennom den utopiske, heroisk modernistiske og esoteriske pianokanon av døde (eller i det minste halv-døde) komponister. Dette er vårt pensum:

 

Iannis Xenakis: Herma

Artur Lourié: Formes en l'air

Charles Ives: 1st Sonata

Enno Poppe: Thema mit 840 Variationen

Giacinto Scelsi: Bot-Ba

Karlheinz Stockhausen: Klavierstück 9

Salvatore Sciarrino: 5th sonata

Alexander Scriabin: 9th Sonata (Black Mass)

Kaikhosru Shapurji Sorabji: Transcendental etude nr 99

Horation Radulescu: 3rd  sonata

Galina Ustvolskaya: 6th  sonata

Arnold Schönberg: Suite opus 23

Nicolas A Huber: Disappearances

J S Bach: h-moll fuge fra Das Wohltemperierte Klavier I (https://www.youtube.com/watch?v=RvguElpNKoQ fra 7:15)

Anton Webern: Variationen

Morton Feldman: Piano Piece 1964

Conlon Nancarrow: Canon A, B, C

Henry Cowell: Dynamic Motion

Alexander Vasilyevich Mossolov: 5th sonata

Olivier Messiaen: Mode de valeurs et d'intensités

John Cage: 4'33

 

Som det ultimate ideologiske kontrapunkt grunnlegges den MotOffentlige hippiefristaden Hovedøya, bare en fem minutters offentlig-transport-båttur fra Rådhuskaia. Her vil en topp motivert geriljagruppe kombinere sine forberedelser til den nært forestående kommunistiske verdensrevolusjon i Oslo med oppføringen av den propagandistiske episode 9 av operaserien ”Ø”, produsert av Den Norske Opra.

​

Konserthuset hadde åpent 4., 5. og 6. juli fra kl 12 - 16. Musikken spiltes kontinuerlig og publikum kom og gikk som de selv ville.