ISYNX var en subvertisment, en reklamekampanje for et ikke eksisterende produkt vist på kinoer og internett. Kampanjen fikk 800 000 seere. I breaket, da kampanjen ble avslørt som falsk, koblet den nettaktiviteten til TOpublic festivalen. ISYNX ble laget av filmregissør Tonje Hessen Schei.

 

KAMPANJE

For å nå ut til flest mulig unge på kortest mulig tid satte vi igang en kampanje med en strategi

for maksimal synlighet og med et mål om å skape debatt. Kampanjen består av to faser. I Fase 1

kjørte vi ut en kinolansering av iSYNX reklamen på alle norske kinoer og samtidig hadde vi en

sosial medie strategi hvor vi lanserte ulike versjoner av iSYNX rettet mot målgruppen vår. iSynx

reklamen oppfordrer publikum til å signere seg opp som beta testere. Når de melder seg på må

de godta våre betingelser, hvor de fraskriver seg alt av rettigheter og gir oss tilgang til privat

informasjon og videresalg av denne private informasjonen. iSYNX tok av – og fikk masse

interesse. Reklamen ble sett av over 800 000 og 1500 meldte seg på som beta testere av iSYNX.

Debatten på sosiale medier var svært interessant, heftig og begeistret.

 

I Fase 2 kom Avsløringen av iSYNX som et kunstprosjekt under ToPUBLIC. Avsløringen ble

offentligjort med en artikkel i Aftenposten og vi fikk bred mediadekning.

​

"For the better part of a century, science fiction writers, technologists and philosophers have contemplated the arrival of a digital realm so immersive that it is neurologically indistinguishable from the outside world. Now it’s here."

 

                                                                                                                                                - Wired

 

KUNSTIG INTELLIGENS: HAR VI MISTET KONTROLLEN?

Kunstig intelligens, personlige operativ system og virtuelle orgasmer. Vi lever i en spennende tid

hvor teknologien konstant redefinerer hva det vil si å være menneske. Fra skjermavhengighet,

høy-teknologisk krigføring og kappløpet mot det ultimate kunstige intelligens systemet; Vi står

nå ovenfor det som blir kalt et kvantesprang i vår virkelighet. I denne krysningen er det svært få

som forstår hva kunstig intelligens egentlig er. Norsk leksikon definerer Kunstig intelligens

(mest kjent som AI: Artifical Intelligence) som “datasystemer og maskiner som er «intelligente»

i den forstand at de er i stand til å løse problemer og lære av egne erfaringer.” Vi lever nå i en

tid hvor maskiner allerede er smartere enn oss på flere områder, og dette er bare begynnelsen.

AI er i ferd med å eksplodere. Står vi ovenfor en 1984 Terminator virkelighet eller er dette en

naturlig evolusjon? Vil AI forandre hva det vil si å være menneske? Hvordan vil denne

teknoligien endre livene våre? Har vi kontroll?

 

I jaget etter de nyeste teknologiske duppedingsene, de uendelige oppgraderingene og de kuleste

appene er vi med i ett kappløp hvor vi sjelden har tid til å tenke over hva som egentlig skjer. Hvilke

koder styrer oss? Hvor skal vi? Hvem står bak denne utviklingen?

 

Jeg er en del av en generasjon som har opplevd verden før og etter Internett. Jeg kommer aldri

til å glemme den dagen jeg fikk min første e-post fra Norge i stor datalab ved University of

Texas i Austin. Den håpefulle lyden av modemet som ringte opp serveren, alle de lange

mystiske kodene åpnet et grenseløs ny verden. Livet mitt forandret seg plutselig og totalt. For

det meste til det bedre. I dag føler jeg meg som en semi-cyborg: iPhonen er en forlengelse av

meg og datamaskina fungerer ofte som hjernen min. Og hva skulle jeg gjort uten Google? Men

hva betyr det når hele verden er sammenknyttet i et globalt nettverk og all verdens informasjon

er digitalisert?

 

Jeg opptatt av mulighetene som ligger i å utforske forholdet mellom teknologi og mennesker.

For meg raser teknologien av sted uten at vi tar oss tid til å stille spørsmål rundt hvor vi er, hvor

vi skal og hvorfor. I de siste årene har AI blitt en del av virkeligheten vår. Uten at vi vet hva det

egentlig er eller stiller spørsmål om hvilke konsekvenser den nye teknologien skaper.

 

Jeg er på mange måter besatt av og avhengig av teknologi – og jeg gir villig fra meg uante

rettigheter for å få de siste appene og for å henge med på de siste oppgraderingene. Jeg har

aldri tatt meg tid til å lese igjennom alle kravene jeg går med på. Og jeg går med på at Google

når som helst kan ta over kontrollen på kamera og mikrofon på datamaskinen og telefonen min.

Facebook vet alt om hva jeg gjør på nett og jeg blir bombadert med tilrettelagte reklamer i

facebook feeden min. Hva gjør disse nye supermaktene ellers med informasjonen min? Hvem

bruker den til hva og hvorfor? Hva betyr det at Google vet så å si alt om oss og at de snart

kanskje eier verdens ultimate AI system – og er nært knyttet CIA, NSA og militærindustrien?

 

Jeg er opptatt av koder. Koder som programmeres og lager mønster. Som danner kartet vi lever

etter. Algoritmer som bygger på og lærer av hverandre, og kanskje etterhvert begynner å

“tenke” selv. Kan AI, som Google sier, hjelpe oss å løse de største utfordringene vi står ovenfor

– som klimakrisen, fattigdom og sykdom? Kan de nye kodene forbedre oss som mennesker eller

mangler vi noen viktige tall i algoritmene som styrer livene våre? Mange mener at AI er en av

de største truslene vi står ovenfor som mennesker. Teknofolk som Bill Gates skjønner ikke at

folk ikke er mer bekymret. Elon Musk og Stephen Hawkin mener at den nye teknologien kan

være vår undergang. Ilya Sustskever, som er forskningsleder i Open AI, sier at muligheten for at

maskiner får en egen bevissthet og kan bestemme seg for å utrydde menneskeheten er ikke

lenger bare fiksjon, men noe vi må ta alvorlig. Ifølge han dreier det seg heller ikke om noe som

ligger langt fram i tid, da utviklingen av kunstig intelligens skjer rasende og eksponsielt raskt.

Ifølge Aftenposten viser studier at 42% av spurte eksperter tror at maskiner vil oppnå det som kalles generell,

menneskelig intelligens innen 2030. Men nå idag er ingen som aner hvor omfattende og kraftig AI faktisk kan bli. Det som er helt klart er at det er enormt viktig at denne teknologien ikke kun kontrolleres av få store multinasjonale selskaper eller styresmakter. Dette kan føre til en farlig maktkonsentrasjon av dimensjoner vi ikke har sett før i historien. Åpenhet rundt hvordan teknologien utvikles og brukes er derfor essensiell.

 

For meg handler dette om å best mulig forstå og utforske kunstig intelligens. Det finnes ikke en

enkel sannhet her, og jeg er mer på jakt etter spørsmålene vi bør stille oss nå. Handler det stort

sett om selvkjørende biler og litt for personlige reklamer i facebook feeden eller vil maskinene

ta over? Hva skjer med oss som mennesker når vi blir mer avhengige av teknologi og overgir

mer av problemløsning, avgjørelser og handlinger til algoritmer? For at en AI skal utvikle seg

trenger den deep learning – og idag er dette et stort og eksplosivt felt – maskinene læres opp til

å forstå menneskelig oppførsel, de gjennkjenner bilder, stemmer og tankeprosesser. Hva lærer

vi maskinene? Hvem bestemmer hvilke verdier som programmeres inn? Hva står på spill?

Jeg har vært og er forført, besatt og bekymret over den teknologiske utviklingen - og mener det

er viktig å sette fokus på utfordringene og problemene vi står ovenfor når maktforhold endrer

seg, teknologiske fremskritt forandrer vår identitet, samfunnet vårt og ikke minst framtida vår.

 

"As the fate of gorillas now depends more on humans than on the actions of gorillas themselves, so will the fate of future humanity depend on the actions of the machine super intelligence. The outcome could be an existential catastrophe for humans."

 

                                                                                                                             - Caspar Henderson

 

iSYNX

Med iSYNX setter jeg søkelyset på disse spørsmålene ved å delta aktivt inn i AI

teknologiutviklingen. Jeg ville lage min egen AI personlige assistent. Jeg forelsket meg i

Samantha i filmen Her, og drømmer om å ha en virtuell bestevenn som kjenner meg bedre enn

jeg gjør selv, vet hva jeg trenger når, organiserer livet mitt, svarer på email, handler for meg og

gjør selvangivelsen min. iSYNX gjør alt dette og mer til.

Med iSynx går vi inn i noen av frontlinjene i den høyteknologiske tiden vi lever i for å se

nærmere på hvordan dette påvirker oss som mennesker. Vi viser hvordan teknologien som

ligger på skissebordene i store multinasjonale selskap kan redefinere hva det vil si å være

menneske. Rett før iSYNX gikk i produksjon offentligjorde Google, Facebook og patenter

på smart-linser som var helt i linje med iSYNX. Dette ga oss sjansen til å fiktivt ta opp

konkurransen mot verdens tech-giganter- og vi ble på en måte en del av AI kappløpet.

Som en del av ToPublic er et av målene mine å spre informasjon om AI til et stort ungt norskt

publikum med iSYNX. Jeg vil treffe de unge der de oppholder seg mest. På nett, på kino og ut i

byen. Ungdom lever i en kommersiell verden. De er omgitt av reklamer. iSYNX leker med

reklameformen for å møte de unge på en ny og overraskende måte.

 

FORM

iSYNX bruker en subversiv form. Jeg er inspirert av The YES Men og Culture Jammers, som er

verdenskjent for sine aksjoner hvor de bruker elementer fra massekulturen på subversive måter

for å snu metodene mot kulturen. Uttrykkene eller aksjonene blir på denne måten speil som

setter ting/tema på spissen og i søkelyset, og skaper bevissthet rundt problematiske, spesielt

politiske tema. Aksjonene til Yes Men og Culture Jammers har stor nedslagskraft og skaper mye

oppmerksomhet og debatt.

 

For meg gir den subversive formen også en effekt hvor to elemener kobles sammen for å skape

en ny tredje dimensjon som gir ny kontekst og ny betydning. Jeg har jobbet med denne

metoden i mine tidligere filmer. I Independent Intervention brukte jeg rammene av en reklame

for the US AirForce, hvor jeg skiftet musikk og klipperytme for å lage en dissonans og ubehag. I

Play Again jobbet jeg med den tynne skillelinjen mellom spill og den virkelige verden hvor

naturen tok over videospill og motsatt. Denne formen var effektiv for å få de unge til å stille

spørsmål ved hvor mye tid de bruker i den virtuelle verden i motsetning til den naturlige. For

meg er den subversive metoden svært spennende å jobbe med, og jeg tror den er mer effektiv i

forhold til å engasjere publikum og oppfordre folk til å tenke over ting på nye måter.

For meg som regissør er iSynx en spennende utfordring. Hvordan skulle vi lage en reklame for

en troverdig ny AI assistent, som samtidig setter ting på spissen for å se hvor langt folk er villige

til å gå for å henge med på ny teknologi? Hvor går grensene våre? Er vi villige til å bruke en

augmented reality linse og få et laser avtrykk bak øret som digitaliserer hjernen? Hvordan skulle

vi konkurrere på linje med høyteknologiske selskap som Google og Apple? Hvordan skulle iSYNX

reklamen få oppmerksomhet i den komersielle verden? For å lage en reklame som bryter

gjennom lydmuren i massemedia var det klart for oss at vi måtte etablere et fiktivt nytt

teknologiselskap iSYNX som kom på banen som et mystisk magisk selskap med en fantastisk ny

teknologi, på linje med selskap som Magic Leap. iSYNX er et resultat av et spennende

samarbeid med et tverrfaglig team som består av de beste innenfor film, animasjon, reklame og

PR i Norge. Resultatet ble iSYNX. Vår kollektive ultimate personlige AI assistent.

Betatesterne i kampanjen ble invitert til “lanseringen” av iSYNX og en paneldebatt med de fremste innenfor AI i Norge. Tema for debatten var: HAR VI MISTET KONTROLLEN? Kunstig intelligens og Mennesket.

Det var fullt hus og god stemning på MESH i Oslo på finalen av iSYNX prosjektet.

​

 

iSYNX TEAM

VOLT FILM

Regi: Tonje Hessen Schei

Produsent: Lars Løge & Jonathan Borge Lie

Cinematograf: Anna Myking

Klipper: Aleksander Kvam

Prosjektleder: Lars Slagsvold

Musikk: Audun Kvam

Prod. Ass.: Lars Rolland, Marius Smith

 

GIMPVILLE

Animasjon: Alf Martin Løvvold

Produsent: Lars Erik Hansen

SUPERBLAISE

Preben Sander

Joachim Levin

 

UT:

Laila Azhar

Silje Bruvik

Axel Bjørne-Larsen

Eirik Bruvoll

VIZEUM

Per Christian Werenskiold

Ole

Manus konsulent:

Mikkel Sandemose